Art Review                   OMTALE

Aina Regine's artwork origins from pop art. - An antiauthoritarian direction which initially combined commercial techniques with everyday utensils and street language.

 Through years of studies she has developed special painting techniques which could be associated with aboriginal art, which is also seen in the PLYWOODART series and the portrait paintings by Emily Greene Balch and Lady Di. The installation MONARKI-DEMOKRATI-KAKISTOKRATI, from an exhibition at Queen Sonja's Church and community centre in spring 2017, Queen Sonja is portrayed in a context which mimics plate wall décor from the 60's with royal motifs. The new "porcelain" changed location from the living room - and the format - to the attention of the public. The installation is a result from the temporary stay in Paris, with a new point of view she turns back home. Technique and display - with a seemingly informal entrance to references - it signalises communication and accessibility. The materials which are picked up from the street are given new, amorphous shapes and to play with the idea of conventional square framed art form, convention of sculptures and two-dimensional art.

 Through meetings between photo-text-objects strengthens the impression of this wish to erases boarders that divides techniques of art - and at the same time creates a hierarchy of the arts through consciously choosing materials as well as asking questions about environment and consumption.

Inger Marie Lillesand

Aina Regines arbeider har sitt utspring i popart. - En antiautoritær retning som opprinnelig blandet kommersielle teknikker med hverdagsobjekter og gatespråk. Gjennom år med læresituasjoner har hun utviklet en særpreget maleteknikk som kan assosieres med australsk aboriginer-kunst, og som er tydelig tilstede mellom annet i serien PLYWOODART og i portretter av Emily Greene Balch og Lady Di.

I installasjonen MONARKI-DEMOKRATI-KAKISTOKRATI, i en utstilling i Dronning Sonjas kirke- og kultursenter vår 2017, portretteres dronning Sonja inni en sammenheng som mimer sekstitallets veggporselen med motiv av kongelige. Det nye "porselenet" har tatt steget fra stuen - og formatet - ut i den offentlige oppmerksomheten.

Installasjonen er et resultat av et lengre opphold i Paris, og fra det perspektivet vender hun blikket hjem.

Teknikk og display - med en tilsynelatende uhøytidelig inngang til referanser - signaliserer kommunikasjon og tilgjengelighet.

Materialer funnet på gata gis nye, amorfe former og leker sånn sett både med "kunstbilde"-konvensjoner og grensen mellom det todimensjonale og det skulpturelle.

Gjennom møter mellom foto-tekst-objekt forsterkes inntrykket av denne viljen til grenseflyt - samtidig gir materialvalg et spark i retning kunsthierarki så vel som til spørsmål om miljø og forbruk.

Inger Marie Lillesand